Utveksling er vel og bra. Det er sunt, både for sinn og sjel. Du lærer språk, får deg nye venner, opplever nye ting, og får i det hele tatt ganske mange perspektiv som man ellers aldri ville fått, både på verden og livet. Jeg valgte å dra til Spania, og det er her jeg befinner meg når jeg skriver dette. Det er her jeg går på skole, går ut med venner, ser verden med nye øyne, og i det hele tatt lever i min egen lille boble. I denne boblen har jeg lært spansk, og er nå trespråklig. Dette kan komme til nytte senere i livet, enten på særlig spesifikke felt, som en internasjonal karriere som diplomat, eller ganske enkelt at jeg kan bestille tapas til familien når de er i Spania. Det å lære spansk har uansett gjort at jeg nå kan kommunisere med ca 700 millioner flere mennesker i verden. Det er ganske mange.

Jeg har sluttet med gamle hobbyer, startet med nye, og startet med gamle jeg holdt på med før. Jeg har lært ett og annet om menneskeheten som helhet, og at vi kanskje er likere enn vi tror, både på tvers av landegrenser og livssyn. Disse erfaringene var ikke noe jeg oppsøkte når jeg kom til Spania. De kom til meg. Det er det som er så fint med utveksling: Du får erfaringer og perspektiv slengt i ansiktet enten du vil det eller ikke. Og ofte er det gode erfaringer som du, sett i retrospekt, er glad du ikke er foruten. Men av og til er de ikke fullt så gode. Det som er fint da er at du lærer deg å komme over det på en eller annen måte. Du lærer mer om deg selv som person og hvordan du takler utfordringer. Og du forstår at det er mer enn én måte å leve livet på.

Det fineste med å være på utveksling er å få oppfylt alle forventninger du hadde når du kom ned. I mitt tilfelle var det å spise pistachnøtter i sola i et helt år. Det som er det virkelig uvurderlige med utveksling er alle uforutsette ting som du ikke ante at gikk an å forvente. Jeg møtte tilfeldigvis på brødrene Ingebrigtsen på en løpebane i en tilfeldig landsby i Spania i forgårs, og fikk tatt en liten treningsrunde med de. Det kunne jeg ikke sett for meg før jeg dro til Spania. Folk med svært høyreorienterte livssyn som behandler meg utrolig godt hadde jeg heller ikke sett for meg. Jeg sprang halvmaraton i desember, men jeg trener vanligvis for å springe 100 meter så fort som mulig. For ikke å nevne det utrolig gammeldagse, byråkratiske skolesystemet i Spania, som virkelig får deg til å sette pris på det norske! Man lærer seg uansett å ta alle disse opplevelsene, utfordringene og erfaringene på strak hånd, det er noe jeg virkelig ikke ville vært foruten. Anbefaler virkelig å dra på utveksling til alle som har lyst til å lære og oppdage nye sider av seg selv, samfunnet og verden, eller har lyst til å oppleve noe, men ikke vet helt hva. Det viktigste er at du opplever noe.

Olaf